Oktober 2026
Da jeg gikk på Entreprenørskolen, var alt lagt opp til å bygge stort: store selskaper med stort markedspotensial og ofte lang utviklingstid. Derfor gikk for mye av tiden til å lage planer, pitche og søke om penger. Det vi ikke gjorde, var å selge.
Jeg ble lei av det og bestemte meg for å gjøre det motsatte. Jeg satte meg tre regler for bedriften jeg skulle lage. Den første var at jeg skulle kunne forklare svigermor hva bedriften gjorde, på én setning. Det betydde en veldig enkel forretningsmodell. Den andre var at jeg skulle komme til en ekte salgssituasjon innen to uker. Den tredje var at jeg ikke skulle være fysisk låst til ett sted.
Midt oppi dette fikk jeg beredskapsbrosjyren fra myndighetene i posten. Da sa det klikk. Her var et morsomt prosjekt som sjekket alle tre boksene, og som jeg kunne gå i gang med med en gang.
Jeg hadde 3000 kr på konto og hadde aldri laget en nettbutikk. Jeg så YouTube-tutorials om Shopify-nettbutikker på kveldene og la ut en beredskapspakke for salg før den fantes. Butikken var oppe på to uker. Jeg hadde ingen avtaler med leverandører og ingen boks å sende.
De første ordrene kom etter noen måneder, helt organisk. To på samme kveld, faktisk. Da lånte jeg bilen til en kompis, kjørte rundt på Rema, Biltema og Jula og handlet inn alt som skulle i boksene. Varene fikk akkurat plass når jeg brukte usaklig mye gaffateip. Hver boks veide over 20 kilo, og jeg pakket dem selv på soveromsgulvet og sendte dem som privatperson med Posten. Så brukte jeg pengene fra kundene til å kjøpe neste boks.
Sånn holdt jeg på i tre måneder. Jeg pakket hver boks selv, skrev håndskrevne takkelapper og sendte SMS til alle kundene for å be om tilbakemeldinger. Paul Graham kaller det å gjøre ting som ikke skalerer, og det var nettopp derfor jeg lærte så mye om kundene mine.
I dag er jeg fortsatt eneste ansatt, men lageret er satt ut. Jeg kjører ikke rundt på Biltema i en senket BMW med skaphenger bak lenger.
Gjør drittjobben selv. Du må selge for å lære.